Varmeløsninger i næringsbygg og større boligbygg.jpg

Hold øynene åpne for alternative løsninger som kan gi prosjektet både økonomiske og energieffektive fortrinn - og mer komfort for de som skal jobbe eller bo der.

I forrige bloggposting pekte kollega Espen på hvordan endringene i Tek 10 åpner for økt bruk av direktevirkende el-varme. Når du skal prosjektere varmeløsninger i næringsbygg og større boligbygg, er det selvsagt behov for å se på andre forhold enn de rent juridiske. Da kan vi ta utgangspunkt i forskriften og effektene av endringene.

Her kan du fordype deg i detaljene om Tek 10.

Levetidskostnader

Når det faktisk er mulig å velge mellom ulike varmeløsninger, kan vi se på de prinsipielle forskjellene i totalkostnadene mellom vannbåren varme og direktevirkende el-varme. Vannbårne løsninger krever en egen infrastruktur i form av en varmekilde, sirkulasjonspumpe og distribusjonsrør til radiatorer og/eller gulvvarme.

I tillegg kommer vedlikehold og utbedringer. Og ved omseksjonering eller tilbygg krever det innsats av materiell, fagfolk og tid for å endre på varmesoner.

Til sammenligning er det en mindre operasjon å montere opp panelovner. Og driftskostnadene er i praksis ikke-eksisterende. Utgiftene til vedlikehold handler om å bytte en termostat eller skifte ut en ødelagt ovn. Varmesonene endres ved å flytte på eller anskaffe flere ovner og omprogrammere varmestyringen.

Hvis du regner på det, vil du nok fort se at levetidskostnadene er mye lavere for direktevirkende el-varme.

Fjernvarme

Et motargument er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Da må du jo regne inn denne ressursen, men du kan begrense det til oppvarming av tappevann og ventilasjonsanlegget. Da har du gjerne nådd kvoten på å dekke 60 prosent av varmebehovet med vann eller luft. I tillegg vil du kanskje benytte vannbåren varme på grunnplanet. I resten av bygget kan du med faglig ro regne inn elektrisk oppvarming.

I større boligbygg er isolasjonskravene i Tek 10 så høye at vannbåren varme kan bli for effektivt. Varmebehovet er så lite at denne løsningen:

  • blir uforholdsmessig kostbar.
  • kan gi ukomfortabel høy innetemperatur.

Hvis det ikke er fjernvarme, eller det ikke er tilknytningsplikt, kan vannvarmen med fordel droppes. I motsatt fall bør rådgivende ingeniør eller el-installatør kunne gå inn i prosessen og gjøre en vurdering av om vannbåren varme med fjernvarmekilde er uegnet. Argumentet er lavt effektbehov i hver boenhet.

Varmestyring

Varmestyring er sentralt for energieffektivitet. Prinsippet er det samme for både el-varme og vannbåren varme, med regulering av ulik temperatur i forskjellige soner til ulike tider av døgnet. Gode styringsløsninger kan være koblet mot møtekalenderen, slik at et møterom varmes opp først kort tid før det skal brukes. Det fungerer best med panelovner, som reagerer raskt og varmer opp rommet på kort tid. Vann er et tregt medium og krever oppvarming lenger tid i forveien.

Her er vi inne på et sentralt poeng for brukerne av bygget: Komfort.

Tregheten i vannvarme gir lengre reguleringstid. Det har du kanskje merket selv i overgangsperiodene på året, med kald morgen og høyere dagtemperatur. Endringer i utetemperatur gir forholdsvis umiddelbar tilpasning innenfor veggene når det henger panelovner under vinduene. Vannbåren varme trenger mer tid. Det fører til perioder med enten for kalde eller for varme lokaler.

Fleksibilitet

Nå er det ikke veldig utbredt med egne cellekontorer. Det går mer på åpne landskap. Hvilket behov er det da for å dele inn i varmesoner?

Det vil uansett være ulike soner mellom leietakere i bygget, som har endringer i arealbehovet. Leieenhetene endrer seg ikke så sjelden, og da er panelovner enklere enn varmesløyfer når sonene skal justeres.

Kostnadsfordelingen er fleksibel med el-varme. Det handler om hvilken strømmåler som byggeier velger å koble panelovnene til. En leietaker i et næringsbygg kan ha oppvarmingen inkludert i husleien. Beboerne i en boligblokk kan ha felles grunnvarme gjennom ventilasjonen, men betaler separat for det lille ekstra som skal til for komfortvarme.

Se på alternativene

Jeg hevder ikke å sitte med en fasit om at direktevirkende el-varme løser alle energiutfordringer i næringsbygg og større boligkomplekser. Hensikten er å peke på alternativer til de etablerte løsningene - varmeløsninger som kan gi prosjektet økonomiske og energieffektive fortrinn.

Gratis e-bok: Tek 10: Kan el-varme friskmeldes i større næringsbygg