el-varme-oppfyller-tek10.jpg

Den siste revisjonen av Tek 10 åpner for mer bruk av direktevirkende el-varme. Det gir nye energi- og kostnadseffektive muligheter for deg som skal prosjektere næringsbygg og større boligbygg.

Lenge oppfattet vi nok vannbåren varme som nærmest et påbud i Byggteknisk forskrift. I fjorårets revisjon av Tek10 gis det mer valgfrihet i spørsmålet om varmekilder.

I forrige runde satte forskriften krav om at bygninger med oppvarmet bruttoareal større enn 500 kvadratmeter skulle prosjekteres slik at minst 60 prosent av varmebehovet skulle dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende el-varme eller fossilt brensel. For bygg under 500 kvadratmeter var tilsvarende andel 40 prosent.

Les gjerne: Gratis e-bok om konsekvensene av de nye reglene for varmeløsninger

Større andel strøm

Med revisjonen er 60 prosentgrensen økt til 1000 kvadratmeter, men i praksis kan all romoppvarming skje med direktevirkende el-varme. Vi ser dermed nye muligheter for panelovnen.

Bak denne konklusjonen ligger dette resonnementet:

Kravet er et energifleksibelt varmesystem, slik at utbygger kan velge mellom blant annet el-kjele, spillvarme eller jordvarme. Poenget er å kunne skifte ved behov og ikke binde seg til elektrisitet. Bygget skal tilrettelegges for bruk av lavtemperaturs varmeløsninger (vann eller luft), og dette varmesystemet kan benyttes til ventilasjonsvarme, romoppvarming eller oppvarming av tappevann.

Energi til tappevann og ventilasjon tar fort de pålagte 60 prosent av totalbehovet. Derfor kan selve oppvarmingen av arealene skje med direktevirkende el-varme.

Energieffektive bygg

Myndighetenes motiv for endringene er todelt:

  • Mer energieffektive bygg
  • Lavere investeringskostnader for utbygger

– Det er beregnet at nye boliger og bygg blir 20-25 prosent mer energieffektive med de nye kravene, sammenliknet med dagens krav, skriver Kommunaldepartementet. Effekten skal bli energisparing på 1 TWh hvert år når kravene får full effekt. Det tilsvarer årsforbruket i 50.000 husholdninger.

De siste årene har det har nærmest vært fasiten at vannbåren varme er det mest energieffektive. Utfordringen for utbygger er at det krever infrastruktur som koster mye mer enn direktevirkende el-varme - altså panelovner. Nå slakker myndighetene litt på tøylene i form av større valgfrihet for å redusere investeringskostnadene.

– Det er prioritert endringer som gir lavere investeringskostnader for utbyggere, skriver departementet.

Passivhus

Umiddelbart vil ikke panelovnene danke ut den vannbårne varmen i rent forbruk. Men hvis du regner med på livsløpskostnadene, vil du se at førstnevnte kommer sterkere ut. 2016-revisjonen av Tek10 setter krav til at tetthet og isolasjon skal være på nivå med passivhusstandard. Det reduserer oppvarmingsbehovet. Andelen bygg med passivhusstandard er ennå ikke særlig stor, men de kommende årene vil andelen bare øke. Dermed vil stadig flere bygg få redusert oppvarmingsbehov.

Smart grid

I tillegg kommer teknologien til å gjøre det lettere å utnytte mulighetene for energieffektivisering som ligger i el-varme. Utviklingen av det smarte nettet, smart grid, fører til at overbelastning av strømnettet blir en stadig mindre relevant problemstilling:

Smartere strømstyring sørger for en bedre fordeling over døgnet og eliminerer unødvendig forbruk, slik at nettet får en mer jevn last.

Lavere investering

Da er det rasjonelt å vurdere oppvarming med løsninger som benytter en infrastruktur som allerede er der: strømnettet. Du vil trolig oppdage at det reduserer investeringskostnadene i det neste prosjektet, sammenlignet med å etablere infrastruktur for vannbåren varme i hele bygget.

Gratis e-bok: Tek 10: Kan el-varme friskmeldes i større næringsbygg