Går det an å gjøre om min bolig til et passivhusBalansert ventilasjon med varmegjenvinning er en sentral komponent i et passivhus. Hva du ellers må gjennomføre av tiltak avhenger boligens tilstand i utgangspunktet.

Det balanserte ventilasjonssystemet er på en måte litt på siden av de grunnleggende komponentene i et passivhus. Dette er et aktivt virkemiddel for inneklimaet og oppvarmingskostnadene, mens de øvrige tiltakene er passive komponenter: Tykkelse på isolasjon, kvalitet på vinduer og tiltak mot varmelekkasje.

Detaljer om de spesifikke kravene kan du finne blant annet hos Lavenergiprogrammet.

Last ned: Sjekkliste om hva balansert ventilasjon gjør med inneklimaet

Varmetap

La oss ta utgangspunkt i en bolig fra 70- tallet. Det ble oppfattet som moderne den gangen, ikke minst fordi det ble bygget med et bevisst forhold til varmetap.

Det vil si at du har en bolig som er forholdsvis godt isolert og utstyrt med vindsperre. Dobbelt isolerglass i vinduene bidro i utgangspunktet positivt, men det er nok en utfordring med de store vindusflatene som var populært i et par tiår. Her er varmetapet større enn for en vegg med vinduer av mer normal størrelse.

Hvis du har et ønske om å oppgradere en slik bolig til passivhusstandard, bør du søke veiledning hos profesjonelle. Blant annet må du få trykktestet huset for å fastslå hvor lekk det er, for å si det enkelt. Et passivhus taper minimalt med varme, og en spesialist vil kunne ta en gjennomgang og peke på hvilke tiltak du må gjennomføre for å oppfylle kravene.

Isolasjon

Én av tingene du må være forberedt på, er å øke tykkelsen på isolasjonen i både gulv, vegger og tak. Opp mot loftet eller mellom takstolene har du trolig 15 cm isolasjon nå. Her må du øke til 30 cm. I veggene finner du nok ikke mer enn 10 eller 15 cm isolasjon, mens den må økes til 25 cm for å oppfylle passivhuskravet. Samtlige vinduer må byttes.

Vi snakker om en omfattende renovering som innebærer større inngrep og en merkbar investering.

Balansert ventilasjon

En slik oppgradering gir en bolig som i praksis er helt tett. Da er det behov for balansert ventilasjon som gir utskifting av luften, ellers vil inneklimaet bli ganske utrivelig. I noen av de første passivhusene som ble oppført klaget beboerne på uutholdelig varme sommerstid. Det er med andre ord vesentlig med et ventilasjonsanlegg som er riktig dimensjonert.

Oppvarmingsbehov

Her er du ikke avhengig av å bygge inn en sammenhengende infrastruktur av kanaler tilknyttet et sentralt anlegg. Det er vel så effektivt å benytte en enkeltromsløsning som monteres gjennom yttervegg. De gode modellene av denne typen balansert ventilasjon med varmegjenvinning er godkjent for passivhus. «Hemmeligheten» ligger nettopp i varmegjenvinningen: Både uteluften og den oppvarmede inneluften går gjennom en såkalt motstrømsveksler.

Her blir uteluften varmet opp av inneluften, slik at temperaturen på luften som strømmer inn er varmere enn den kalde uteluften. 83 prosent av varmen gjenvinnes, og det er i henhold til kravene i passivhus-sertifikatet. Når kald uteluft ikke får strømme inn, reduseres oppvarmingsbehovet. Kravet er at innblåsingstemperaturen skal være minimum +16,5 grader når det er -15 grader ute.

På varme dager kan innetemperaturen i et passivhus være en utfordring. Her er en løsning å stoppe avtrekksviften og bare ta frisk uteluft rett inn uten at den varmes opp i gjenvinneren.

Økte kostnader

Hvis du planlegger å montere en enkeltromsløsning selv, må du vite hvordan du tetter gjennomføringen i yttervegg i tråd med kravene til passivhus. En mangelfull jobb her kan føre til svekket isolasjonsevne og økte fyringsutgifter.

For deg som allerede bor i et passivhus og ikke er tilfreds med det balanserte ventilasjonssystemet der, vil en enkeltromsløsning tilfredsstille kravene. Ved rett montering forringer det ikke de sentrale energiverdiene i bygget.

Gratis sjekkliste: Finn den beste varmeløsningen til din bolig